mandag 8. september 2014

fra notatbok ++

9. august 2014 11:55 (på flyet til stavanger)
Jeg kikker ut av vinduet og alt virker kunstig. Jeg reiser alene og lurer på når jeg sist satt for meg selv på fly. Tror det var i 2011 da jeg var i haugesund. Mennesker som kjapper seg med å ta av setebeltet i det "fest-setebeltet-skiltet" slukker forundrer meg (noen gjør det sikkert bare fordi). Personlig har jeg det fastspendt alle 47 minuttene jeg satt i setet. Det er nesten en time, det. Og jeg satt der med lunka te i pappkrus med en ubrukelig hank, en ny bok og satt og tenkte over hvor glad jeg er når katter svarer meg eller når babyer smiler.

--

Det er lenge siden jeg har publisert noe her inne. Jeg vil si jeg har helt "glemt det bort", men det har jeg ikke. Jeg har tenkt intenst på at jeg vil dele noe med dere og prøvd flere ganger uten å lykkes. Jeg har prøvd å ta opp kameraet men greier ikke fange noe, jeg har prøvd å skrive men greier ikke skrive mer enn én setning før jeg føler meg teit og må ta det bort. (Den siste måneden har det gått middels til dårlig med meg). Selvtilliten min går snart i minus, jeg er mye sliten, gråter mye og jeg har hatt null inspirasjon. Det vil si, jeg føler en hel del og dermed har jeg jo masse å skrive (men jeg syns ikke alle alltid skal få lov til å vite hvor vondt en har det, for det er farlig å gjøre seg så sårbar når man har det vondt allerede).

Men dere er verdens beste og jeg ser dere har googlet for å finne denne nye bloggen, eller gått via idonn og det gleder meg. Jeg har nemlig oversikt over hvor dere kommer fra og det betyr mye for meg at dere ikke tilfeldig har klikket innom. At dere har oppsøkt meg varmer brystet like mye som te når jeg fryser. 

Jeg har ingen bilder å dele med dere egentlig, fordi jeg som sagt ikke har fått til det å ta bilder/ har hatet alt jeg har gjort i det siste. Der legger jeg med et bilde fra instagram i dårlig kvalitet.


Jeg lover å skrive et innlegg til veldig snart. Tusen takk for alle som tror på meg og har sagt dere savner meg. Og tusen takk til dere som klikker dere inn her.

22 kommentarer:

  1. Fine deg. Håper virkelig ting ordner seg. En ting jeg har lært er at; det blir bedre. Uansett hvor ille det ser ut. Trodde selv st det aldri kom til å bli bedre, men "tiden leger alle sår". Ble bare sint når folk sa det til meg, men ser nå at de hadde rett.
    Prøv å se på de små ting som gleder deg i hverdagen. Gjør de små ting.
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg prøver det. Men det finnes følelser som er så sterke at de ikke er mulig å kontrolleres uansett hvor lyst jeg prøver se på det. Naturlivis verdsetter jeg likevel små ting rundt meg, det bare gleder meg ikke like mye som det vanligvis ville gjort. Tusen takk for varme ord. <3

      Slett
  2. Ta den tiden du trenger, fine. Ting blir bedre, jeg lover <3

    SvarSlett
  3. håper så inderlig at du snart føler deg bedre <3

    SvarSlett
  4. Gleder meg til neste innlegg :) Har savnet deg og den spesielle skrivemåten din, måtte du snart komme tilbake for fullt!

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg må naturligvis se det an litt men jeg skal prøve. tusen takk for oppmuntring!

      Slett
  5. Kan du ikke skrive litt om hva du gjør i år?

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg har friår og er for øyeblikket arbeidsledig (men på utkikk).

      Slett
  6. Jeg håper virkelig du føler deg bedre snart igjen, det fortjener du. Er i en veldig lik periode selv, men det er bare å overleve det, så blir det fint igjen, for begge to, og alle andre i samme situasjon.
    Du skriver fantastisk fint og er en stor inspirasjon for meg, har fulgt bloggen din siden den var på "ukens blogg" (ellernoesånt?) på blogg.no. Gleder meg masse til du kommer i gang igjen <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, det var i 2011, så det begynner jo å bli en stund. Tusen takk for at du har vært med meg hele veien. Hva heter du? Hvem er du? Vil vite hvem som skjuler seg bak der.

      Slett
    2. Heter Nela, bor i Oslo, 17 år :)

      Slett
    3. Tusen takk, Nela. Sender hjerter til deg

      Slett
  7. åååå idunn, du er så flink og fin og inspirerende uten at du helt vet det selv, tror jeg. Håper du blir bedre snart, savner å lese de fantastisk fine innleggene dine og se på de vakre bildene dine. ♥klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Åhh, nå måtte jeg svelge hardt for å ikke gråte. Tusen takk for fine ord, Andrea. Åhh

      Slett
  8. Fine deg. Jeg forstår så godt hvordan du har det, og du skal vite at du er i tankene mine og at jeg så gjerne vil at du skal ha det bra. Hør på Siri Nilsen, det hjelper, og si til deg selv at det skal gå over. For det skal det, selv om det er vanskelig å tro på. Jeg håper du kan finne inspirasjon i noe eller noen, for du skal vært fall vite at det du skriver i innlegga dine -og bildene dine- gir MEG mye inspirasjon! Jeg ble såå glad når jeg så at du hadde oppdatert bloggen, og jeg håper du vil fortsette å skrive og at det kan hjelpe deg framover. Du er så sterk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Gulli. Tusen hjertelig takk for fine ord, Herborg (hjerte)

      Slett

legg gjerne igjen noen ord.