lørdag 13. mai 2017

om dagen

Det nye rommet har hvite vegger, og et gulv fullt av koselig rot. Hauger og daler, av kleshauger og ting. Sko i hjørnet, og halvbrente stearinlys. Litt for mange vannglass, og solstråler som flørter seg igjennom innsektsnettingen for å ligge på senga. Beth og jeg deler seng, men hun er mye hos kjæresten, så vi får begge tid til å puste litt fra hverandre, om det skulle vært nødvendig.



Glitterende neglelakk, som jeg sist brukte på nyttårsaften, har blitt tatt i bruk igjen. Highlighter og fokus på skincare og serum. Og ellers går det mye i moden fersken, og kjoler i crushed velvet. Jeg har en roserød og en sjøgrønn. Hverdagen er preget av den varmoransje vintersola og lange skygger, luften føles som norsk sommerluft om jeg lukker øynene.. høst i skyggen, vår i sola. Jeg sitter mye alene bakgården her, spiller highasakite, smiths, moddi og innmari mye lana. Det er vindstille og ofte litt for varmt i solveggen, så jeg er ofte akkopagnert av en svart sommerfugl, og et krystallglass romtemperert vann. 

Fuglekvitteringen er jeg så tilvendt at jeg ikke lengre hører den, om jeg ikke lytter. Universitetet og begivenhetsrike drømmer tar mesteparten av tiden min, mens jeg teller ned til jeg setter føttene på norsk jord igjen. Drømmer om jordbær og vanijeis med familien, festivalboogie med venna, og kanskje (igjen) et litt for fullbokka skjema. Men sånn er det jo på sommeren.


for stjernehimmelens skyld

Vi ble sittende i evigheter, for stjernehimmelens skyld. Pupiller som tintallerkner. Sensitive som doble hjerteslag, og vi sang flerstemt med lana fra mobilen min. Mentholsigaretter med litt for kjemisk ettersmak, og billig rødvin med høyt alkoholinnhold. Dere var kun silhuetter av måneskinn, og virvler av røyk lå rundt oss som alvedans. Vi var alle tilstede, med milevis mellom oss. I will love you till the end of time, I'll wait a million years. Fulle hjerter, tunge øyelokk, tvinnede fingre, kalde føtter, salte kinn. Vemodighet og lykke blinkende om hverandre, i bane som stjerner, planeter og satelitter. Vi der ble vi sittende i evigheter. For stjernehimmelens skyld