tirsdag 23. september 2014

niårsjubileum

På min liste over vonde hverdagsfølelser så er det å føle seg mislykket et av de øverste punktene. Det skal ikke så mye til før jeg føler meg slik, fordi hver gang jeg ikke får til noe eller hvis jeg prøver noe som ikke er for meg, så tar jeg det personlig (fryktelig slitsomt, vet). 

De siste dagene har jeg ikke følt det slik. Jeg har følt at jeg har fått til noe, jeg har gjort avtaler, skrevet under på en arbeidskontrakt og jeg har kjøpt et rødt skjørt som matcher fav leppestiften min som jeg skrev om i listeinnlegget. 

I dag er det 23. september og nøyaktig 9 år siden mamma kom hjem med et lite vettskremt svart pusegull. Et fint lite pusegull som jeg der og da hadde ingen idé hvor viktig kom til å bli for meg. Den dag i dag kjenner jeg til viktigheten av å ha en katt og selvom jeg vet hun ikke vil være der hele livet mitt, så jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre den dagen jeg ikke har zelda lengre.


tirsdag 16. september 2014

å lengte etter magi

Det heter slik at "home is where your heart is" og jeg tror hjerte mitt ble igjen i amsterdam. Et sted mellom varme blader over blanke kanaler, svart kaffe, kyssing på benker, lange sykleturer på oransje sykler og karakteristiske lukter så ble jeg forelsket og knyttet på en slik måte jeg ikke har følt meg tilknyttet noe sted tidligere. Det er nå omlag ett år siden jeg opplevde denne byen og jeg savner tilværelsen. Jeg savner magien og ja, det heter "home is where your heart is" og jeg tror hjertet mitt ble igjen i amsterdam.


liste sekstende september

Ting jeg verdsetter litt ekstra om dagen
- rød matt leppestift (ruby woo)
- mitt nye hundetannskjerf (som også kan brukes som teppe)
- sommerfugler midt i september
- st. vincent i sola.

- sennepsgul, flaskegrønn, vinrødt
- det faktum at jeg bestilte for stort jordbærduftlys fra yankee candle (sorry not sorry)
- "thé du hammam"
- bra øyenbrynsdager
- å sovne inntil han
- pyntegresskar i butikker
- krispi høstmorgenluft
- toast med aprikossyltetøy
- caffe latte med masse kanel
- å få tilbake bilder sendt til fremkalling 


Dette er to bilder fra oles siste fremkalling: meg en sen sommermorgen i silkekimono og kjøkkenet til sigrid en ettermiddag for litt siden.

Har dere noe dere liker spesielt godt om dagen?

torsdag 11. september 2014

svart trakterkaffe og rød leppestift.

Drikker svart trakterkaffe med rød leppestift som smitter av på takeawaykoppen. Hører på st. vincent på en grønn benk med avflerret maling og myser mot høstsola. Legger merke til at årstiden begynner å ta tak i naturen og puster inn med nesa og ut av munnen. Luften virker allerede renere (selv i byen). 

Høsten tar ikke bare tak i naturen, men også meg: For for hver dag som går ser jeg huden min blir lysere og sommerfregnene blassere. Jeg ser sommeren hviskes ut, så jeg vinker hadebra og snur meg vekk mens jeg gråter litt.(heldigvis har jeg kjøpt en stor tekopp med rød hank som rommer èn liter te / trygghet)


I dag da klokka runda 19 ble lyset med en gang fint og varmt. Ole og jeg skal bake blåbærmuffins så vi syklet til butikken for å kjøpe blåbær og sitron. Jeg tok med kameraet mitt i kurven.




mandag 8. september 2014

fra notatbok ++

9. august 2014 11:55 (på flyet til stavanger)
Jeg kikker ut av vinduet og alt virker kunstig. Jeg reiser alene og lurer på når jeg sist satt for meg selv på fly. Tror det var i 2011 da jeg var i haugesund. Mennesker som kjapper seg med å ta av setebeltet i det "fest-setebeltet-skiltet" slukker forundrer meg (noen gjør det sikkert bare fordi). Personlig har jeg det fastspendt alle 47 minuttene jeg satt i setet. Det er nesten en time, det. Og jeg satt der med lunka te i pappkrus med en ubrukelig hank, en ny bok og satt og tenkte over hvor glad jeg er når katter svarer meg eller når babyer smiler.

--

Det er lenge siden jeg har publisert noe her inne. Jeg vil si jeg har helt "glemt det bort", men det har jeg ikke. Jeg har tenkt intenst på at jeg vil dele noe med dere og prøvd flere ganger uten å lykkes. Jeg har prøvd å ta opp kameraet men greier ikke fange noe, jeg har prøvd å skrive men greier ikke skrive mer enn én setning før jeg føler meg teit og må ta det bort. (Den siste måneden har det gått middels til dårlig med meg). Selvtilliten min går snart i minus, jeg er mye sliten, gråter mye og jeg har hatt null inspirasjon. Det vil si, jeg føler en hel del og dermed har jeg jo masse å skrive (men jeg syns ikke alle alltid skal få lov til å vite hvor vondt en har det, for det er farlig å gjøre seg så sårbar når man har det vondt allerede).

Men dere er verdens beste og jeg ser dere har googlet for å finne denne nye bloggen, eller gått via idonn og det gleder meg. Jeg har nemlig oversikt over hvor dere kommer fra og det betyr mye for meg at dere ikke tilfeldig har klikket innom. At dere har oppsøkt meg varmer brystet like mye som te når jeg fryser. 

Jeg har ingen bilder å dele med dere egentlig, fordi jeg som sagt ikke har fått til det å ta bilder/ har hatet alt jeg har gjort i det siste. Der legger jeg med et bilde fra instagram i dårlig kvalitet.


Jeg lover å skrive et innlegg til veldig snart. Tusen takk for alle som tror på meg og har sagt dere savner meg. Og tusen takk til dere som klikker dere inn her.