lørdag 13. mai 2017
for stjernehimmelens skyld
Vi ble sittende i evigheter, for stjernehimmelens skyld. Pupiller som tintallerkner. Sensitive som doble hjerteslag, og vi sang flerstemt med lana fra mobilen min. Mentholsigaretter med litt for kjemisk ettersmak, og billig rødvin med høyt alkoholinnhold. Dere var kun silhuetter av måneskinn, og virvler av røyk lå rundt oss som alvedans. Vi var alle tilstede, med milevis mellom oss. I will love you till the end of time, I'll wait a million years. Fulle hjerter, tunge øyelokk, tvinnede fingre, kalde føtter, salte kinn. Vemodighet og lykke blinkende om hverandre, i bane som stjerner, planeter og satelitter. Vi der ble vi sittende i evigheter. For stjernehimmelens skyld
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
liker ordene dine.
SvarSlett