søndag 29. november 2015

om et fint menneske og et fint døgn.

Janet, som jeg leier av, inviterte meg på overnatting til seg i currumbin waters. De bor i "bushen", innlands, 20 min innover fra der jeg bor. Jeg håpet på å se noen ville dyr, ellers gir det meg mye å tilbringe tid med katter, hunder og høner.

Kvelden igår drakk vi rosévin, pratet, og hørte på kookaburra skrattle, hørte koalaer i mørket og matet kaniner. Janet er en hverdagshelt og et utrolig fint menneske. Hun tar vare på dyr som er skadet, dumpet, påkjørt eller forlatt. Hun tar hånd om de, pleier sår og betennelser, gir trygghet og respekterer. Lar de være fri som de vil, setter ut mat, og lar alle komme og gå. Og de svarer med samme mynt; kjærlighet og respekt. Hun hjalp blant annet en påkjørt rev for mange år siden, lot den inn i varmen og pleiet sår og siden det har de ikke hatt noe problemer med hønsetyver. Nesten alle dyrene har en historie, og hun forteller ettersom hun introduserer de.

(Dette er Bill, funnet dumpet i en plastikkpose under to uker gammel)

Janet and Bill
Jeg sov på vakt, fordi i bushen så er jo edderkoppene. De er ikke farlige, men de er mange og de er svære. Ikke google huntsman spider. Det er det kosedyret jeg kikket etter. Det er ikke farlig, men de går i tak og noen ganger så bare slipper de seg ned på det de lurer på hva er. =))))))) ellers takk.

Fra soloppgang begynte fire haner å krangle om hvem som kunne gale høyest, så jeg var tidlig oppe. Dessverre hadde ingen av naboene eller noen sett noen koalaer de siste to ukene, og selv om vi hørte noen på god avstand kvelden før, så kunne de flytte seg ganske langt om nettene. Janet hadde tatt en liten runde tidlig i dag for å se om hun kunne spotte noen, uten hell. Typisk.

tea party Det var stille fuktig luft og gradestokken viste nesten 35 grader, så vi tok med hestene ned til en liljedam. Det var populært med litt avkjøling.

cooling down the horses
cooling down the horsescooling down the horses
Det begynte å dryppregne og ingen koalaer var å se, men på vei opp, tilbake til huset, da vi hadde gitt opp så ser jeg en liten klump i "feil" tre. Det var var fullt av gum trees og eukalyptustrær, men det var i tredje favoritten, og den var lavt nede med litt skjev døgnrytme. Den skvatt da jeg kom bort med kamera, men bare satt der og kikket ned på meg. Den syns vel jeg var rar, og jeg syns den var fin. Veldig mye mindre i størrelse enn forventet, og veldig mye søtere enn forventet. Jeg gråt litt av glede og stas i pøsregnet, før jeg måtte løpe inn for å ikke ødelegge kameraet.

wild koala
Det er så spesielt og det er så fint å kunne oppleve dyr uten at de er i fangenskap for underholdning. Jeg kan ikke si det nok. Det er noe litt magisk ved det. Om tjue år så er dessverre koalaene mest sannsynlig helt borte, og jeg var heldig nok til å se en fri og glad en. Spesielt å tenke på.

wild koala

Flickeren min er stappfull av bilder forresten. Klikk på hvilket som helst bilde for å finne den.

1 kommentar:

  1. Åh, for noen fine bilder! Så lyse og skarpe, liksom!
    Katten Bill ser ut som en skikkelig sjarmør, og Janet virker som en flott person.

    SvarSlett

legg gjerne igjen noen ord.